Fikenkaktus er en flerårig, bladløs, sukkulent (= plante som inneholder mye plantesaft) med treaktig stamme. Plantene kan bli 4-5 m høye, men holdes normalt lavere ved beskjæring. Stengelen er bygd opp av 30-50 cm lange, flate, ovale til spadeformede ledd eller puter. Leddene hos fikenkaktus har relativt få pigger sammenlignet med andre Opuntia-arter, men derimot sitter det knipper med ørsmå, syltynne og skarpe torner med mothake (såkalte glokider) i areolene. Glokidene er så små at de er vanskelige å se, de setter seg lett fast i huden og er problematiske å fjerne. Det gjør at fikenkaktus er litt skummel å komme i nærkontakt med og plantene er vanskelige å håndtere når de dyrkes eller når man skal høste stengelledd eller frukter for å bruke som mat. Fikenkaktus får store gule eller oransje blomster som utvikles fra areolene på kanten av de flate skuddene. Blomstene etterfølges av grønnaktig oransje til purpurfargede frukter som er dekt av glokider. De 5-9 cm lange pære- eller fikenformede fruktene (som kalles kaktusfikener) er spiselige. De er vanligvis oransje eller røde på innsiden, og har en rekke harde, men spiselige frø spredt i det søte fruktkjøttet.

Av fikenkaktusen brukes de flate og saftfulle stengelleddene, blomstene og fruktene. Kommersielt er den viktigste delen av fikenkaktus de store, søte fruktene som kalles tuna. Fruktene høstes når de er modne og på grunn av de tallrike små tornene, må man bruke beskyttelsesklær og tykke hansker når de skal høstes. De fleste tornene blir normalt fjernet før fruktene selges. Stengelledd høstes ved behov og brukes som mat, dyrefôr eller medisin. Ved foredling har man frembrakt former av fikenkaktus uten torner, og de saftfulle stengelleddene av disse brukes gjerne til husdyrfôr. De torneløse formene er også vertsplanter for cochenillelus (Dactylopius cocchus) som er en skjoldlusart. Disse lusene brukes til fremstilling av fargestoffet karmin som blir anvendt i mat, kosmetikk, maling og til å farge tekstiler. Cochenillelus kommer opprinnelig fra Mexico og både aztekerne og mayaene kjente til at lusene kunne brukes til å utvinne et fargestoff. Europeerne brakte med seg både fikenkaktus og cochenillelus til Kanariøyene, og de ble seinere innført også til Spania, Algerie og Australia.

Modne frukter av fikenkaktus inneholder slimstoffer, sukker og fruktsyrer, og er en utmerket kilde for mineraler, særlig kalsium og magnesium. I tillegg finnes vitaminer, for eksempel opptil 40 mg vitamin C og 380 mikrogram nikotinamid per 100 g. Fruktene gir imidlertid lite energi, bare 36 kcal per 100 g frukt. Blomstene inneholder et flavonoid. I stengelleddene av fikenkaktus er det funnet spor av stoffet meskalin.

Blomstene og stenglene har krampeløsende, urindrivende, astringerende, blodstillende og mykgjørende egenskaper på huden. Planten virker ellers blodsukkersenkende, hostedempende og fettbindende.

Stengelleddene kan brukes utvortes på tørr og irritert hud, sår, skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst, urinsyregikt og revmatiske smerter. Innvortes er de blitt brukt ved lungeplager og nyrestein, og i den seinere tid mot overvekt. Blomstene brukes ved blødninger og til behandling av fordøyelsesproblemer, særlig diaré, kolitt og irritabel tykktarm syndrom. Planten brukes også mot hoste, dårlig urinproduksjon (oliguri), blærekatarr (cystitt), godartet prostataforstørrelse (BPH), diabetes, overvekt og bakrus.

Amerikanske indianere har tradisjon for å knuse de flate og saftfulle stengelleddene (etter at piggene er fjernet) og legge den fuktige massen på skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst og steder med revmatiske smerter. Et stengelledd kan også deles på langs og legges rundt et skadd eller brukket lem som førstehjelp. Te av skuddene er blitt drukket ved lungeplager og plantesaften ble inntatt ved nyrestein. 

Utvortes bruk av fikenkaktus

De store, flate stengelleddene til fikenkaktus inneholder store mengder slimstoff og cellulose som virker mykgjørende. De brukes som omslag ved tørr og irritert hud, sår, skader, utslett og urinsyregikt. Omslag lages ved å kutte opp stengelleddene og varme dem forsiktig opp i stekeovn før de legges direkte på det vonde hudområdet.

Bruk av blomstene ved fordøyelsesplager

Blomstene av fikenkaktus virker sammentrekkende (astringerende) og kan derfor dempe blødninger. De kan brukes ved problemer i magetarmkanalen, spesielt diaré, tykktarmsbetennelse og irritabel tykktarm syndrom.

Blomstene kan brukes ved godartet prostataforstørrelse og andre urinveisplager

Blomstene av fikenkaktus har lenge har hatt ry for å kunne lindre urineringsproblemer, f.eks. ved dårlig urinproduksjon (oliguri) og blærekatarr (cystitt). Dette skyldes drogens urindrivende og krampeløsende virkning. I Israel blir et avkok av blomstene av fikenkaktus mye brukt som et kraftig urindrivende middel, og i Nord-Afrika blir blomstene kombinert med byggkorn og maissilke for behandling av stagnert urinstrøm.

I studier er det vist at pasienter med godartet prostataforstørrelse som brukte kapsler med tørkede blomster av fikenkaktus, hadde mindre trang til å urinere og følte ikke så mye at blæren var full, men det skal skytes inn at ikke alle opplevde lindring av symptomene med dette middelet. Resultatene av studiene viste imidlertid at preparater med tørkede blomster av fikenkaktus kan ha klinisk anvendelse ved forstørret prostatakjertel, men virkningsmekanismen bak den positive effekten som mange opplevde er ennå ikke kjent. Hvis man har tilgang på tørkede blomster av fikenkaktus, kan man lage uttrekk av 20-30 blomster per liter vann og drikker 3-4 kopper av dette uttrekket daglig. Det er imidlertid enklere å bruke et ferdigpreparat i kapselform.

Hostesirup av fikenkaktus

I Mexico lager man hostesirup av plantesaften fra fruktene av fikenkaktus. Sirupen lages ved å skjære fruktene i skiver og dekke de med brunt sukker. Dette skal stå og trekke i ti timer slik at sukkeret løses opp i plantesaften, som så siles for å fjerne frøene. Ved hoste bruker man en spiseskje av den varme sirupen.

Fikenkaktus som blodsukkersenkende middel

Vitenskapelige studier utført i Mexico antyder at saften av fikenkaktusfrukter kan være effektiv til å senke blodsukkeret i tilfeller av diabetes som utviklet seg i ung alder, særlig når det er kronisk forhøyede blodsukkerverdier. Den blodsukkersenkende virkningen til fikenkaktus synes signifikant, men i motsetning til farmasøytiske produkter reduseres glukose- og insulinverdiene bare hos personer med diabetes eller når blodsukkeret er for høyt, og ikke hos personer med normale blodsukkerverdier. Det er aldri sett at fikenkaktus kan forårsake for lavt blodsukker hos de som bruker urten. Forskerne mener at fikenkaktus kan redusere opptaket av glukose i tarmene, øke cellenes følsomhet for insulin og/eller øke cellenes utnyttelse av glukose, men virkningsmekanismen hos personer med ikke insulinkrevende diabetes er ennå uklar.

Fikenkaktus som middel mot bakrus

En studie utført ved Tulane-univeristetet i New Orleans antyder at en ekstrakt av fikenkaktus inntatt før et større alkoholkonsum, reduserte noen av symptomene på bakrus (ni ulike symptomer ble vurdert). Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til bakrus, men det kan være bl.a. væskemangel, urenheter i drikken eller nedbrytningsprodukter av alkoholen. Tre av symptomene, nemlig kvalme, tørr munn og dårlig matlyst, ble signifikant redusert av fikenkakatusekstrakten og man konkluderte derfor med at en ekstrakt av fikenkaktus hadde en moderat virkning med tanke på å redusere bakrussymptomer. Såkalt C-reaktivt protein er sterkt knyttet til alvorligheten av bakrus, og hos forsøkspersonene var nivåene av C-reaktivt protein 40 % høyere hos de som hadde fått placebo i forhold til de som inntok fikenkaktusekstrakt.

Fikenkaktus som slankemiddel

Et preparat i kapselform (NeOpuntia®) som inneholder et patentert, økologisk fiberkompleks (både oppløselige og uoppløselige fiber) fra fikenkaktus er vist å kunne binde til seg fettstoffer i maten når den passerer gjennom fordøyelsessystemet og danne en geleaktig substans. Hvis du inntar fikenkaktusproduktet etter et fettrikt måltid, vil opptil 28 % av fettet i maten kunne bindes til fibrene i produktet og gjøre fettpartiklene så store at de ikke kan fordøyes eller opptas i magetarmsystemet. Dette hjelper til å forbedre blodets fettbalanse og i tillegg bidrar det til å normalisere blodsukkeret slik at det blir lettere å unngå usunn småspising mellom måltidene.

I en undersøkelse i Frankrike i 2006 ble det rekruttert 68 kvinner med BMI (body mass index) mellom 25 og 40, og diagnosen stoffskiftesyndrom. Forsøket var randomisert, dobbelblindt og placebokontrollert. Halvparten av kvinnene fikk 1,6 gram NeOpuntia etter hvert måltid og den andre halvparten fikk placebo. Forskerne oppdaget at NeOpuntia forbedret det "gode2 kolesterolet i blodet og reduserte verdiene av triglycerider. Andre ingredienser i fikenkaktus kan hjelpe kroppen til en bedre næringsomsetning, noe som gjør at man føler seg lengre mett. Virkningen er størst ved lengre tids anvendelse (tre måneder eller mer), men man vil uansett kunne merke virkning relativt raskt. Sammen med et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet, vil bruk av fikenkaktus derfor kunne være til nytte for de som sliter med overvekt.

Spiselige frukter

De sukkulente fruktene (kaktusfiken) av alle Opuntia-arter kan spises etter at de skarpe tornene er fjernet ved forsiktig å skrelle frukten med en skarp kniv. Fruktene er svært saftfulle og særdeles forfriskende. De kan inneholde opptil 14 % sukker og smaken er både søt og aromatisk. Det oransje eller rosa fruktkjøttet i kaktusfiken har en melonaktig konsistens og passer i fruktsalater eller i andre kalde fruktdesserter. Hvis frukten spises naturell, kan man gi den litt mer smak ved å dryppe på noen dråper lime- eller sitronsaft. De små frøene som ligger i fruktkjøttet kan spises så lenge de er rå, men de blir harde ved varmebehandling. Fruktene kan kokes til syltetøy eller blandes med appelsin til en marmelade som får en spennende smak. Frukter som ennå er grønne, kan modnes i romtemperatur, men når de er blitt modne bør de oppbevares i kjøleskap.

Stengelleddene ("bladplatene") av mange Opuntia-arter er også smakfulle etter at man har skrelt bort den læraktige huden med alle tornene, og de kan spises rå, kokt, hermetisert eller i form av pickles.

På grunn av de ørsmå, syltynne og skarpe glokidene som sitter i areolene, må både stengelleddene, blomstene og fruktene håndteres med forsiktighet. Når disse tornene setter seg fast i huden, er de både vanskelige å se og problematiske å fjerne.

Det er ingen advarsler, kontraindikasjoner eller opplysninger om mulige bivirkninger knyttet til bruk av fikenkaktus i forskriftsmessige mengder. F.eks. ble det ikke observert noen bivirkninger hos personer som inntok 6 g fikenkaktusekstrakt daglig i én måned, eller 3 g daglig i seks måneder.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.