Etter at Nettavisen NA24 tidligere denne uken skrev om de reelle kostnadene ved å ha bil, har det kommet inn en rekke spørsmål om hvordan regnestykket vil bli på elbiler.
Les også: Så mye koster det egentlig å ha bil
I disse tider med stadig økende elbilsalg er det et svært relevant spørsmål, men dessverre er det langt mer komplisert å svare på enn man skulle tro.
Les også: Slipper 737.000 kroner i avgift
- Vi har tenkt tanken på å regne på det, men når vi ser på materien, så har vi kommet fram til at det er altfor stor usikkerhet knyttet til en slik utregning, sier markedssjef Jan Petter Røssevold i Opplysningssrådet for Veitrafikken (OFV) til Nettavisen NA24.
Verditapet betyr veldig mye
De som har sett på kostnadene ved å ha vanlig bil har lagt merke til at den største enkeltkostnaden er verditapet på bilen, og for elbiler er det knapt noen som vet hvor stor bruktbilverdien er etter noen år.
Norges største bileier, leasingselskapet Leaseplan, har tidligere sagt til Nettavisen at de ikke tør å eie elbiler i mer enn tre år, i frykt for at verdien på bilene vil stupe når en nærmer seg slutten av garantitiden for batteriene.
Les også: Frykter elbiler kan bli verdiløse
Utover at elbiler kan få en kjemperegning ved batteribytte, er det slik at rekkevidden på en elbil blir dårligere utover i levetiden. De lerde strides, og det varierer avhengig av biltype og hvordan man lader batteriet, men 10-30 prosent av batterikapasiteten forventes å være borte i løpet av 5-10 år.
Eller sagt på en annen måte: Mens en vanlig bil er like nyttig etter ti år som da den var ny, taper en elbils nytteverdi seg i stor grad over tid.
- Verditapet gjør at det blir veldig vanskelig å få til en konkret utregning. På elbiler er restverdien skummel, sier Røssevold.
- En annen utfordring er at det varierer ganske mye fra bil til bil. Noen batteripakker har livstidsgaranti, mens andre må du skifte etter noen år. Det vil påvirke avskrivingsdelen en del. En må kanskje regne med å skrive av bilen helt etter fem år, men det er også brutalt å avskrive en Tesla til over en halv million etter så få år, den vil jo ha en restverdi, sier Røssevold.
Garanterer restverdi
Denne utfordringen er såpass stor at Nissans kommunikasjonssjef Marina Maneas Bakkum forteller til Nettavisen NA24 at de til en viss grad garanterer en gjenkjøpspris på sin populære elbil Leaf.
- Hvis du kjøper en Nissan Leaf gjennom Nissan Finans, så garanterer vi en restverdi på 55 prosent etter tre år, og det er konkurransedyktig med mange andre konkurrenter, sier hun.
- Leaf har nå vært i markedet i rundt 2,5 år, og det ser ut til at vi har vært mer forsiktige når vi har snakket om batterilevetiden. Det var jo noe usikkerhet, spesielt i forhold til hurtiglading. Men på batteriindikatoren på en Leaf er det tolv streker, og det er ingen biler i Norge som har gått under det så langt sier hun.
Usikkerhet rundt fordeler
Det er heller ikke bare bilene i seg selv som er et usikkerhetsmoment. Dagens elbiler har til dels enorme bruksfordeler, som gratis bompassering, kjøring i kollektivfeltet, gratis parkering på offentlige plasser, gratis tilgang til strøm og nær sagt ingen årsavgift. I teorien er det i dag derfor mulig å kjøre en elbil kun med faste kostnader som forsikring og service.
Samtidig koster parkeringen like mye i private parkeringshus, strøm hjemme koster penger, og hurtigladere er ikke gratis og lignende.
En stor verdi av å ha en elbil er nettopp denne typen fordeler, og hvor lenge en vil ha alle eller deler av disse fordelene er uklart. I første omgang er fordelene delvis fredet fram til 2017. Forsvinner fordelene, vil trolig annenhåndsverdien på elbiler gå kraftig ned.
- Skal en gjøre en utregning på dette så må man bare legge en forutsetning om at disse fordelene ikke skal forsvinne, og se på restverdi ut fra dagens tilstand, men det er betydelig usikkerhet knyttet til dette. Bare husk på i-MiEv-en som kostet rundt 240.000 kroner da den ble lansert, mens den nå koster under 190.000 kroner etter at konkurransen tok seg opp - og en batteripakke koster rundt 150.000 kroner, sier Røssevold.
- Dette verditapet gikk jo rett på bunnlinjen til alle som hadde kjøpt bilen, sier han.
Andre typer kostnader
Et annet poeng er at elbiler i utgangspunktet har langt enklere servicerutiner, fordi en elmotor i utgangspunktet er svært enkel og dermed ikke trenger mye vedlikehold.
- Men i stedet har du trolig en batterikostnad du må regne inn. Om vi veldig rundt sier at du etter fem år må bytte batteripakke, og dette koster 50.000 kroner, så er det en årlig batterikostnad på 10.000 kroner.
Et spørsmål er så om en skal regne det som verditap, eller som en egen kostnad.
- Du som en relativt frittalende journalist kan jo selv gjøre noen utregninger på dette, men det er viktig å huske at dette er beheftet med betydelig usikkerhet uansett hvordan man vender og vrir på det.
Forsøk på utregning
Nettavisen NA24 har tatt OFV på orde, og forsøkt å modifisere deres utregninger til å passe for en elbil.
Vi har tatt utgangspunkt i OFVs utregninger for en bensinbil til 253.000 kroner, som vil passe ganske godt over ens med en Nissan Leaf i pris. Kjørelengde har vi satt til 15.000 kilometer, siden dette ligger ganske nærme gjennomsnittlig kjørelengde i Norge.
Vi har laget tre forskjellige eksempler: Eksempel 1 angir nedskrivning som en bensinbil, eksempel 2 vrakes bilen etter 8 år, mens i eksempel 3 vrakes bilen etter 5 år.
Slik har vi kommet frem til endrede tall:
For drivstoff regnet vi grovt på at en Nissan Leaf har en batteripakke på 24 kWh, som gir en rekkevidde ifølge EPA-estimater på 121 kilometer. Nettleie + strømpris er omtrent 66 øre, noe som gjør at å fullade batteriet koster omtrent 16 kroner. Det gir 13 øre per kilometer i strømkostnader. Årlig kost blir da ca. 2000 kroner, og vi forutsetter at omtrent halvparten av strømmen kan du få gratis.
Ifølge OFV er ikke forskjellen på forsikring nevneverdig stor, dekkslitasjen er omtrent den samme - mens elbilens enklere motor skaper betydelig lavere servicekostnader.
Det mest interessante med tallene er å se i hvor stor grad verditapet på bilen avgjør hvorvidt en elbil er lønnsomt. I verste fall kan en elbil koste det samme å bruke som en vanlig bil, men du vil ha en bil som i utgangspunktet ikke er like anvendlig grunnet rekkeviddebegrensning.
Bruken kan påvirke stort
Når det er sagt, så kan en avhengig av bruken spare til dels store summer på å ha elbil hvis en havner i kategorien som virkelig kan utnytte fordelene.
Om en for eksempel bor i Bærum og må gjennom to bomstasjoner hver dag til jobb, og kanskje enda mer utenom jobb. Da vil gjennomsnittlig bompengeforbruk, som OFV-tallene baserer seg på, avvike betydelig fra reelt forbruk. Om vi tar utgangspunkt i 250 passeringer i året, er det snakk om 7600 kroner spart i bompenger, ikke 2310 kroner.
Jobber en på Aker Brygge, og faktisk klarer å finne en gratis parkeringsplass med gratis strøm, er situasjonen enda bedre. For det første vil en trolig kjøre nær sagt uten drivstoffkostnader, og et alternativt leie hos EuroPark i samme området koster 4350 kroner i måneden.
Havner en først i kategorien som kan utnytte elbilfordelene til det fulle, så er med andre ord besparelsene enorme.
Mer fra Nettavisen: